personlig innlegg 4

Marerittet er endelig over!!!
altså, jeg var hos legen i går..jeg har to autoimune sykdommer, jeg er veldig undermethylert og jeg mangler fordøyelsesenzym og et par bakterier i tarmene men har en sinna en og jeg har ellers litt ubalanser....

men den gode nyheten er at alt kan fikses eller gjøres mye bedre!! og jeg har alt gått et par uker på noen ting og det gjør enorm forskjell!!! det er som å våkne fra et mareritt, men du er litt redd for å sovne og oppdage at det var dette som var en drøm og du lever fortsatt i marerittet!!

å kunne spise fire ting(som du egentlig ikke liker) og alikevel kunne bli syk av det du spiser er greit mens det står på. Du gjør det for å holde deg i live og du gjør det for dine nermeste! når du ikke har krefter til å gå videre for det du føler deg så dårlig og svak, henter du krefter ved å se på de du elsker og du henter sykt styrke og glede i å se de støtte opp rundt deg eller vise hensyn med små ting! Marerittet begynte for 8år siden men smått og de siste tre årene har det vært synlig at mat har vært behandling for hva det måtte være som var galt. Så jeg har prøvd behandle meg selv! Jeg har satt meg inn i ting jeg ikke finnes interessert i...hvem bryr seg om hva det er i en agurk!!?? ikke jeg...egentlig...men jeg fikk ingen hjelp fra leger eller spesialister du skulle tro kunne dette og kunne hjelpe meg. Jeg har tatt alt av prøver og et par av dem ganske smertefulle!!! Jeg har ikke gitt opp...men nå for noen uker siden skjønte vi at jeg ikke kunne gjøre mer og at dette gikk ikke lenger, jeg var for syk! Jeg måtte til privat lege!! Ei jeg har blitt kjent med pga dette "elende" hadde kommet i kontakt med en lege som kanskje kunne hjelpe....og gjett om han kunne hjelpe!!!!
Det ser ut som jeg er på rett vei nå!
Kryss fingrene for meg!!
og kryss fingrene for at dette blir en interiørblogg igjen :D

En stor takk til alle dere som har vært med på ferden og støttet eller hjulpet meg!!!

personlig innlegg 3

Her kommer min historie!
I vår og sommer har jeg lært at det vi spiser kan gjøre oss syk eller frisk!
jeg har laget de rareste ting som majones på vann, eggegule og litt sitron.

laget kjøttdeig av kjøttstykker, brød med bakepulver, vårruller og pizza... altså. det kunne være dette hvis du la godviljen til...og det gjorde jeg..hver gang!! å velge ferske, helst økologiske råvarer uten tillsettninger gjorde underverker!! 
men alt krevdes pranlegging og det var nermest umulig hvis jeg var på tur og ble sulten så jeg har vært ganske låst hjemme!

Desverre har jeg nå fått den ene intolleransen etter den andre og alt har kokt ned til dette...bokstavlig talt!!!

Altså, her kommer min historie og jeg krever eller ønsker ingen ting annet enn litt forståelse og respekt!
for et år siden var jeg mye dårlig, dette har jeg vært i 5 år og det hadde blitt verre og verre! 
jeg begynte å kutte ut mat, hadde ca 14d. fine før det smalt igjen. og sånn ble det fort mindre å spise!
i mars var jeg ut og inn av sykehuset og lå mest i sideleie totalt uvell og hadde vanskelig for å ta vare på meg selv og mine!! Jeg ble kjent med ei som hjalp meg i gang på en ny diett og da gikk det mye bedre. Jeg var ut og inn hos lege, rekvisisjoner ble sendt og jeg møtte mye skepsis!! "syk av mat sier du?? og du spiser deg frisk??? Det går ikke, du kan ikke være så dårlig som du sier på vanlig mat og så frisk på diett!!!"

Men jo!! jeg har ingen interesse om å lyve om dette!!
Jeg har stått på doen på bastøferja og spydd slim på vei til sverige pga oksekjøtt jeg spiste før jeg dro. 
jeg lå flere dager etter morsdagsmiddag på resturant og mannen var redd, veldig redd.
jeg har faktisk liggi å spydd slim på et jorde på vei til byen(ja. høres ut som jeg var på fest og fikk litt mye) men hadde hatt en koselig kveld med god middag og vin med min kjære og den kvelden endte altså med at jeg løp ut av bilen og spydde slim på et jorde, kom hjem og lå 3t på do og trakk ut store spagetti tråder med slim og rapet raper fra helvete...(unnskyld, men dette var vanlig på denne tiden og kunne skje om jeg drakk vin, spiste kjøtt eller tok et sukkertøy)

spy slim, vondt i kroppen, kvalm hele tiden, kløe og innsektsbitt lignende blemmer, svak og sliten var min hverdag og den blir fort det igjen når jeg har et uhell eller prøver å ta snarveier!! at du kan spise deg frisk, det er vanlig!! men at du er som meg er ikke vanlig!! det er noe galt med tarmene mine og jeg får hele tiden nye intolleranser når jeg spiser en ting mye(og med så begrenset utvalg spiser man en ting mye!!)..på tre uker her nå har egg, havre, melk og ris forsvunnet og da er vi igjen med kylling og potet som heller ikke er optimalt. 
Jeg er sjelden ute av huset, ser du meg i et selskap eller på en tur..er alt nøye planlagt og jeg har ofte brukt dager på å samle krefte laget mat, spist først og kommer til å bruke dager på å hente meg inn!! Tur på butikken eller en sentrums tur med barna gjøres på bra dager..
Ser du meg spise noe annet enn kylling eller kraft har jeg gjort et valg, det finnes ting jeg bare reagerer på med oppblåst mage eller kløe og jeg blir dårligere av å gå veldig sulten enn å få i meg disse..som potetgull og knekkebrød! jeg reagerer på mer enn mat, foreksempel sminke (så jeg ser konstant ut som jeg gir faan men det gjør jeg ikke!!), plast i bh-klær og pumpa mi gir meg brennsår og utslett, pumpa mi er en egen historie og jeg får infeksjon i sårene, vondt og blør mye så den må avogtil skiftes flere ganger om dagen og magen min ser ikke ut!!

Jeg har tatt mye prøver, så langt er alle helt fine, jeg skal inn om 3uker å borre i hofta-håper det kan gi noen svar...men mest sansynlig står det private for tur nå! så lurer du på hva jeg ønsker meg til bursdag og jul sånn bortsett fra å våkne frisk en dag, så penger til å få hjelp :p

Og det er her jeg står i dag!!
det er ganske fortvilende, men jeg gir ikke opp :)

personlig innlegg 2

Kråkebolla har blitt 6mnd :)
og det er 6uker siden sist operasjon på meg..
jeg skrev jo på personlig innlegg 1 at jeg plutselig var fin igjen..
det var en litt forhastet konklusjon..
det var noen smerter som ikke ble borte og jeg måtte vente nesten 3mnd på operasjon..
på operasjonsbordet fikk de fikset 2 av 3 ting og den 3. tingen ble ihverfall bedre..
men jeg må nå avvente og se...
kanskje kanskje ikke blir det en operasjon til..
men i allefall..
det har vært veldig stille fra meg og det vil det nok fortsatt bli i perioder!!
jeg har det bra, takk for omtanken :)
men det tar mye krefter å ha vondt i perioder og de kreftene jeg har blir fordelt på min lille familie :) og er det noen krefter igjen, ja da er det hobby-tid for mor :D

personlig innlegg 1

Sovende vidunderet vårt!
Nå skal jeg gjøre noe jeg aldri gjør..dette er jo en interiør-blogg...
men i dag skal jeg åpent fortelle om de siste 10mnd av mitt liv.

Vi kjøpte altså hus i sommer..1mnd på vei, etter 14d med veldig kvalme tok jeg en graviditetstest som var possitiv. Lykken var stor og vi gledet oss! 4,5 mnd var jeg enormt kvalm hele tiden, føles som jeg lå mer og kavet på gulvet enn jeg satt ved bordet! Så forsvant det like fort som det kom, men da kom rygg smerter som varte i 2mnd..så forsvant det..men hei, da kom 2mnd med falske rier..som ikke føltes veldig falske ut!! Altså i 2mnd var jeg oppe hver natt og riene kom med alt fra 1t imellom til hvert 3min..så plutselig i uke 37 var det vist ikke falsk alarm lenger og overraskende nok gikk vannet midt på kjøkken gulvet når jeg faktisk reiste meg opp for å legge meg og trodde det var over med falske rier for denne gang..inn til sykehuset med oss, men ikke før utpå dagen satt ting igang. Men så gikk alt galt! Med 7cm åpning presset kroppen min, uten at jeg kunne gjøre noe for å stoppe det. Ungens hjertelyd forsvant og jeg prøvde ALT for å ikke presse!! Men nei..å føde er grusomt vondt- å kjempe imot kroppen sin når man føder kan ikke beskrives!! Jeg suste fra mannen og inn til hastesnitt. På 2min var ungen vår ute og etter hjelp og 15min i inkubøse var han i form og fikk møte pappaen sin litt før det bar til nyfødt-intensiven for han. Jeg var fortsatt på opperasjons-bordet 2t til. Så våknet jeg på overvåkningen, fikk 15min med min vakre nye sønn og ble der til dagen etter. Så inn på barsel og jeg fikk være sammen med barnet. Nå skulle man tro historien var over...

men nei!! Jeg hadde vondt, men trodde det var etter-rier og vanlige smerter etter haste-snittet. Men sånn i 15 tiden vred jeg meg i spasmer og måtte ringe på sykepleierene. 2stk fikk meg ut av senga og bar meg frem og tilbake over gulvet for at jeg skulle "gå av meg" smertene :p det funka ikke..en lege kom løpende inn og der begynte det neste døgnet med meg opp og ned på sykehuset til undersøkelser og en opperasjon. det eneste jeg plukket opp var at det var noe med nyrene og jeg var livredd!! Det viste seg at de hadde vått snippa i meg og hadde sydd igjen for å stoppe blødninger..urinlederen ved blæren var sydd helt igjen. de prøvde få et rør igjennom men jeg blødde sånn at de måtte avslutte opperasjonen og sette inn et dren i nyra og jeg skulle få ny opperasjon om 4-6 uker. 5uker med intense smerter, tett dren og infeksjoner og nesten total isolasjon fulgte!! Og nå begynner solskinns-historien!!

I forje uke oppdaget jeg at noe var anderledes..de intense smertene var borte men tisse-posen var nesten tom..jeg ble redd og trodde at nå kom smerter fra helvete snart..men nei..bare et trykk og en kløe jeg ikke hadde kjent før..inn på sykehuset, nei de kunne ikke se noe feil og hjem igjen..to dager etterpå, inn igjen når situasjonen var uendret..nei, de fant ikke ut av det, time hos røntgen og hmmmm...det er passage i urinlederen..urolog dagen etter og jeg er frisk!! det jeg hadde følt var drenet i nyra, noe jeg ikke hadde kjent pga de intense smertene i nyra. kroppen min har altså leget seg selv..det var ikke snittet i urinlederen men vedsiden og når de sydde hadde de fått en løkke rundt urinlederen og nå hadde tråden løst seg opp selv. så altså like overraskende som det startet var det nå over!! Dette er nå 4døgn siden og her sitter jeg..god som ny :)
Det er totalt surealistisk og jeg er helt i svime enda!! Mens alt sto på bet jeg tenna sammen og sto det igjennom! jeg viste hvorfor jeg gjordet dette og at det var enten meg eller sønnen min og jeg er evig taknemmelig ovenfor "de som gjorde dette" de reddet barnet mitt og det vil jeg aldri glemme!!
Men det var nære på for oss begge og flere ganger igjennom disse 5 ukene trodde jeg ikke at jeg skulle klare disse smertene og trodde jeg skulle dø..dette alvoret kommer som en etterdønning nå nor alt er over!! Men også taknemmligheten sitter jeg igjen med! Jeg er taknemmlig for barna mine, mannen min og alle supre menneskene jeg har rundt meg som har gått ut av sitt gode skinn for å hjelpe oss :)